Folkefinansiering er en måte å finansiere prosjekter og bedrifter på. Det finnes flere ulike former for folkefinansiering og vi skal i denne artikkelen gå gjennom de vanligste typene.
Hva er folkefinansiering?
Felles for alle typer folkefinansiering er at det er noen som ønsker å hente inn penger til noe, enten det er et enkeltstående prosjekt, en innsamlingsaksjon til et veldedig formål eller en bedrift som ønsker å hente kapital til egen virksomhet. Kapitalen hentes fra en rekke bidragsytere, som på denne måten bidrar til å få et prosjekt i havn i fellesskap.
Flere personer går altså sammen om å støtte et produkt, et prosjekt eller en bedrift. Dette er ikke noe nytt i og for seg. Du har kanskje deltatt i kronerulling for idrettslaget eller som en slags dugnad i borettslaget? Dette er også en ganske vanlig måte for både små, mellomstore og store bedrifter å hente inn penger på.
Ulike typer folkefinansiering
I all hovedsak finnes det fire typer av folkefinansiering:
- Donasjonsbasert
- Belønningsbasert
- Egenkapitalbasert
- Lånebasert
Donasjonsbasert folkefinansiering
Donasjonsbasert folkefinansiering går ut på at du støtter en sak med et valgfritt beløp. Det kan være at ditt lokale idrettslag trenger penger til nytt utstyr, eller kanskje seniorlaget som vil på studietur et sted. Her oppgir gjerne prosjektansvarlig hvor mye de ønsker å samle inn, og så bidrar du med et beløp du selv velger. Denne formen for folkefinansiering gir deg ingenting tilbake i avkastning, annet enn gleden ved å donere penger til et godt formål.
Eksempel: spleis.no
Belønningsbasert folkefinansiering
Belønningsbasert folkefinansiering benyttes gjerne når en oppstartsbedrift skal hente penger til et nytt produkt eller prosjekt. Som regel er ikke produktet satt i produksjon enda, og det hentes inn kapital for å få prosessen i gang. Her får den som spytter inn penger noe konkret i retur, men det varierer ofte med hvor mye du går inn med. Det kan for eksempel være en rabatt på det endelige produktet, et gratis produkt eller noe annet som står i samsvar med beløpet du puttet inn.
Eksempel: startskudd.no
Egenkapitalbasert folkefinansiering
Egenkapitalbasert folkefinansiering passer for deg som vil ha avkastning på innsatsen din. Her får du en motytelse for innskuddet ditt, nemlig som aksjer i bedriften du bidrar med penger til. Bedriften utsteder med andre ord flere aksjer, som det settes en pris på basert på virksomhetens antatte verdi. Dette kalles en emisjon og er en helt vanlig måte for bedrifter å hente ny egenkapital på.
Du som bidragsyter vil få være med på bedriftens reise, potensielle opp- og nedturer og du kan tjene godt dersom bedriften går bra og du så selger aksjer som har økt i verdi. Risikoen for nedside er også stor, da mange bedrifter som henter inn penger på denne måten er i oppstartsfasen. Men for mange kan dette være et slags eventyr og en opplevelse i seg selv; man finner glede i utviklingen og følger selskapet tett på veien mot fremtiden.
Lånebasert folkefinansiering
Lånebasert folkefinansiering er når bedrifter henter kapital fra folk som låner dem pengene sine. Det avtales gjerne en fast rentesats som motytelse for lånet, som regel en god del høyere enn hva som tilbys på høyrentekonto i de fleste banker. Denne formen for folkefinansiering har blitt populær fordi långiverne får en forutsigbarhet på investeringen sin. For mange er det også givende å kunne bidra til vekst i lønnsomme selskaper, der en kan støtte prosjekter og selskaper man tror på.