I snart 20 år har det 74 mål store området i Aurskog-Høland vært avsatt til boligbygging.

Planene om å utvikle området skjøt for alvor fart tidlig i 2019, da det ble sendt et planinitiativ til kommunen.

Etter flere års arbeid ble det i fjor fremmet et reguleringsforslag for området, med 28 eneboliger, 5 tomannsboliger, 39 rekkehus og 2 firemannsboliger.

I mellomtiden var det foretatt arkeologiske og geotekniske undersøkelser samt gjort vurdering av områdestabilitet. Det var utarbeidet planer for vann og avløp inkludert overvannshåndtering. Plantegning for ny gang- og sykkelvei var utformet. Dessuten forelå det en flomfarevurdering og en matjordplan ettersom planområdet består av dyrka mark og skogsområde.

Politikerne i Aurskog-Høland godkjente reguleringsplanen for Ringneshagan på Løken, og sendte det ut på offentlig høring.

Fra skepsis til innsigelse

Allerede i 2019 frarådet Statsforvalteren at dette området med dyrka mark nedbygges, men det kom ingen innsigelse. Når forslaget til reguleringsplanen ble sendt på høring seks år seinere, er skruen blitt strammet til, og Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus protesterer på byggeprosjektet ved å fremme en innsigelse begrunnet med jordvern:

«Innsigelsen er begrunnet med at planen innebærer varig omdisponering av dyrka og dyrkbar jord av et omfang som vanskeliggjør gjennomføringen av det nasjonale jordvernmålet. Vi mener nasjonale føringer tilsier at arealet bør holdes ubebygd og tilbakeføres til LNF-formål.»

– Det er vanskelig å forstå at Statsforvalteren kan bruke seks år på å la oss utvikle et boligområde i tråd med kommuneplanen, for så å fremme innsigelse når alt er ferdig. Dette oppleves som en uheldig praksis, skriver partner Karianne Falch Tobiassen i Aevi Eiendom AS i en e-post til Indre Akershus Blad.

I reguleringsplanen for Ringneshagan er det tatt høyde for inntil 85 boliger. Foto: Skjermdump fra planforslaget

Hun påpeker at Aevi Eiendom AS har brukt mye penger og tid på boligprosjektet på Løken.

– I tett samarbeid med kommunen har vi brukt over seks år og betydelige ressurser – både økonomisk og faglig – på å utarbeide en detaljregulering i tråd med kommunens føringer og de prosesskrav som følger av plan- og bygningsloven.

– Denne praksisen oppleves som særlig urimelig i dagens situasjon, der kravene til dokumentasjon, utredninger og detaljeringsgrad i planprosesser har økt betydelig de siste årene. En tidligere og mer forutsigbar dialog mellom statlige myndigheter, kommunen og utbygger ville kunne spart alle parter for store kostnader, lang saksbehandlingstid og unødvendig ressursbruk.

Avsatt til boliger siden 2007

Statsforvalteren har blant annet som oppgave å påse at kommunene følger statlige vedtak, mål og retningslinjer. Det er av hensyn til nasjonale jordverninteresser at Statsforvalteren fremmer en innsigelse.

– Dersom nasjonale jordverninteresser skulle ha vært avgjørende for områdets bruk, burde dette vært avklart på et langt tidligere tidspunkt – for eksempel i forbindelse med kommuneplanbehandlingen, eller i en tidlig fase av reguleringsprosessen. Vi har forståelse for at Statsforvalteren har et lovpålagt ansvar for å ivareta nasjonale interesser, men vi mener det er uheldig at slike innsigelser først fremmes etter at hele planarbeidet er fullført, påpeker Karianne Falch Tobiassen i Aevi Eiendom.

Også ordfører Roger Evjen er oppgitt.

– Dette området ble lagt inn i arealdelen i kommuneplanen allerede i 2007, videreført i 2011 og vedtatt i 2019. Da var det også en anmerkning fra Statsforvalteren, sier Roger Evjen til Indre Akershus Blad.

– Det ble også varslet oppstart i planarbeidet, og heller ikke da kom det noen innsigelse. Men nå kommer den. Dette oppleves som ugreit, og vi har ingen problemer med å støtte dem som prøver å få dette området regulert nå. Det er ønskelig fra oss også, sier Evjen.

Prøve å finne en løsning

Da politikerne hadde planforslaget til andregangsbehandling etter at det hadde vært ute på offentlig høring, vedtok formannskapet å ta hensyn til innsigelsen.

Men det ble også vedtatt at kommunen skal gå i dialog med Statsforvalteren for å ta rede på hvilke endringer som må til for at innsigelsen skal trekkes.

– Hva skjer videre nå?

– Vi hadde et møte sist uke med grunneiere, utviklerne, fylket, meg og en representant fra administrasjonen for å se på veien videre. Vi diskuterte ulike tilnærminger og hva som kunne være mulig, uten at det ble konkludert. Jeg vil melde tilbake til formannskapet, så vi kan se på ulike muligheter. Man kan for eksempel velge en tilnærming hvor man prøver å imøtekomme noen av kravene for å komme i mål.

– Hva skjer hvis formannskapet står fast på å godkjenne reguleringsplanen?

– Da er det departementet som må ta stilling til saken. Når initiativtaker allerede har lagt mye penger i prosjektet må man vurdere om det er lurt å gjøre endringer slik at innsigelsen kan trekkes. Dette er vanskelige vurderinger, for det koster ofte bra med penger å utvikle og omprosjektere.

Da gjeldende kommuneplan (2019-2028) ble vedtatt, kom det innsigelser mot en rekke boligområder i Aurskog-Høland. Kommunen satte hardt mot hardt, og planen havnet til slutt hos kommunal- og moderniseringsdepartementet og ble vedtatt først i mars 2021:

– Kraftig innskjerpet

Årsaken til at Statsforvalteren først nå kommer med en innsigelse, begrunnes med at jordvernet er betydelig styrket de siste årene.

– Vi vil påpeke at nasjonale jordvernhensyn har blitt kraftig innskjerpet siden det ble varslet oppstart i 2019. Dagens innskjerpede jordvernføringer må legges til grunn ved behandling av planforslaget, selv om arealet er satt av til boligformål. Etter vår vurdering vil omdisponering av dyrka jord i denne størrelsesorden være vesentlig i strid med nasjonale jordverninteresser, vanskeliggjøre målene i den nasjonale jordvernstrategien og ha umiddelbare og permanente virkninger på matproduksjonen, skriver Statsforvalteren i innsigelsen.

Men Aevi Eiendom har ikke gitt opp alt håp om å utvikle nye boliger på Løken.